FAGPLAN FOR ERGOTERAPEUTUTDANNINGA FRA JULI 2004

1 INNLEDNING

2 MÅL FOR STUDIET 5

3 ORGANISERING OG STRUKTUR 6
3.1 Varighet og studiestruktur 6

4 ARBEIDSMÅTER OG STUDIEFORMER 7

5 INNHOLD 8 1.studieår - Grunnlaget i ergoterapi 8
Studieenhet 1 - Introduksjon til ergoterapi 8
Studieenhet 2 - Aktivitetsperspektivet i ergoterapi 8
Studieenhet 3 - Praksis 1 - Forståelse av brukers aktivitetssituasjon 8
2.studieår - Ergoterapi fagutøvelse 9
Studieenhet 4 - Kartlegging, vurdering og tiltak ved somatiske helseproblemer 9
Studieenhet 5 - Praksis 2 - Tilrettelegging for aktivitet og deltakelse 9
Studieenhet 6 - Vurdering og tiltak ved psykososiale helseproblemer 9
3.studieår - Fagfordypning og dyktiggjøring 10
Studieenhet 7 - Praksis 3 - Utøvelse av ergoterapi 10 Studieenhet 8 - Ergoterapi i samfunnet og Fagfordypning og dokumentasjon 10

6 VURDERING 11
6.1 Mål for vurderingen 11
6.2 Passeringskrav 11
6.3 Krav til studiedeltakelse 11
6.4 Adgang til eksamen 12
6.5 Vurdering av praksisstudiene 13
6.6 Eksamens- og praksisoversikt 14
6.7 Vurderingsuttrykk 16
7 PENSUM 17

1 INNLEDNING
Fagplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Rammeplan og Forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger for ergoterapeututdanningen, fastsatt av Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet den 16. desember 1997 og i St. meld. Nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning.

Studiet utgjør 180 studiepoeng og fullført utdanning gir rett til graden i Bachelor i ergoterapi og autorisasjon som ergoterapeut i Norge ifølge Lov om Helsepersonell av 2. juli 1999, §§ 48 og 53.

Ergoterapifaget tar utgangspunkt i at mennesket lærer og utvikler seg gjennom aktivitet i samhandling med andre mennesker. Ergoterapeuter arbeider med mennesker for å forebygge, kompensere eller gjenopprette tapt mestring og funksjon i daglige aktiviteter.

Opptakskrav
Opptak til ergoterapeututdanning er regulert av Forskrift om rangering av søkere til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. Grunnlag for opptak er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Ved opptak er det en kvote på 80 % for søkere som kan dokumentere nord-norsk tilhørighet. Innenfor den regionale kvoten er det en kvote på 10% for samiske søkere.

Felles innholdsdel
I rammeplanene for helse - og sosialfagutdanningene er det etablert en felles innholdsdel som utgjør 30 studiepoeng. Felles innholdsdel har sin forankring i betydningen av tverrfaglig samarbeid for å løse de sammensatte problemene i helse - og sosialsektoren. Et felles innhold i utdanningene har som sitt siktemål å øke viljen og evnen til samarbeid for pasientens beste.

Den felles innholdsdelen skal bidra til at studenten i de ulike helse - og sosialfagutdanningene tilegner seg kunnskap i en felles referanseramme for forståelse av pasientens sammensatte problemer og behov. Siktemålet er at studentene gjennom ulike fellestiltak i utdanningssituasjonen skal få trening i tverrfaglig samarbeid.

Det er utarbeidet egen fagplan for felles innholdsdel som gjelder for alle grunnutdanningene ved Avdeling for helsefag.

Internasjonalisering
Det er lagt til rette for at studentene kan ta deler av sin utdanning i utlandet. Avdeling for helsefag har inngått avtaler om studentutveksling knyttet til institusjonsnettverk i Norden (Nordplus) og Europa (Erasmus). Det er også mulig å gjennomføre utvekslingsopphold utenom Europa.

Det er mest aktuelt å gjennomføre slike utvekslingsopphold i andre eller tredje studieår.

Yrkesfunksjon og yrkeskompetanse
Ergoterapeuter arbeider med ulike brukergrupper innen helse- og sosialtjenesten. De fleste ergoterapeuter jobber i dag i kommunehelsetjenesten. Mange er tilknyttet hjemmebaserte tjenester og/eller rehabiliteringsinstitusjoner. Innenfor de statlige helseforetak finner vi ergoterapeuter både innen somatisk og psykiatrisk helsetjeneste. Ellers finnes det ergoterapeuter innen ulike offentlig tjenester som for eksempel trygdeetat og i skoleverket. Innen privat virksomhet er det først og fremst i bedriftshelsetjenesten vi finner ergoterapeuter.

Ergoterapeuten møter mennesker i ulik alder og livssituasjon. Det som er felles for dem er at det av ulike grunner har fått eller står i fare for å få problemer med mestring av daglige aktiviteter. Sentrale oppgaver er å gjenoppbygge tapte ferdigheter og aktiviteter etter sykdom eller skade og å fremme tilpasning til en ny livssituasjon med endret aktivitetsmønster og andre mestringsstrategier. Ergoterapeutene skal bistå brukerne med å etablere eller opprettholde en meningsfull tilværelse gjennom aktiviteter og samhandling med andre. Ved å ta utgangspunkt i brukernes ressurser kan ergoterapeutene bidra til å øke motivasjon, deltakelse og mestring.

Individrettede tiltak iverksettes for å fremme brukernes forutsetning for aktivitet og deltakelse. Det kan være å stimulere til utøvelse av aldersadekvate oppgaver for å fremme læring og utvikling. Miljørettede tiltak iverksettes for å legge mulighetene til rette for deltakelse og aktivitet. De fysiske omgivelsene planlegges, tilrettelegges og tilpasses ut fra menneskers forutsetninger og ønsker. En viktig del av dette arbeidet er å tilpasse tekniske hjelpemidler og bomiljø. Miljørettede tiltak omfatter også arbeid i forhold til sosiale omgivelser, som veiledning og rådgivning av personer som inngår i aktuelle sosiale nettverk.

Historikk
I 1952 ble den første utdanningen for ergoterapeuter opprettet i Oslo med yrkestittelen arbeidsterapeut. I 1974 ble utdanningen 3-årig og yrkestittelen ergoterapeut ble tatt i bruk og beskyttet ved Lov om godkjenning av helsepersonell. Ergoterapeututdanningen i Tromsø startet i 1990.
Historisk sett har ergoterapeuter arbeidet i institusjonshelsetjenesten; sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Fra 1980-årene har flere og flere ergoterapeuter jobbet i kommunehelsetjenesten, noe som samsvarer med de overordna helsepolitiske endringer som har funnet sted. Ergoterapeututdanninga har siden oppstarten fokusert på både institusjon og kommunehelsetjeneste, med rehabilitering som primært arbeidsområde.
2 MÅL FOR STUDIET
Ergoterapeututdanningen skal i følge rammeplanen utdanne ergoterapeuter som er kvalifisert til å få autorisasjon som ergoterapeut.

For å oppfylle dette skal høgskolen
" Legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i samsvar med brukernes og samfunnets krav til ergoterapi.
" Stimulere studentene til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse.
" Legge til rette for at studentene tar ansvar for egen læring.
" Fremme studentenes evne til samarbeid med andre yrkesgrupper.
" Ha et formalisert samarbeid med praksisfeltet og samarbeide med tilgrensende utdanninger og fagområder.
" Være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet innen ergoterapifaget.
" Drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til yrkesutøvelse og undervisning i ergoterapi.

Etter endt utdanning skal studentene:
" Ha utviklet en etisk bevissthet som gjør at de møter brukere og andre med holdninger som gjenspeiler empati, respekt og likeverd
" Være ansvarsbevisste og brukerorienterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å delta i arbeidet med å fremme befolkningens helse og livskvalitet gjennom metodisk bruk av aktivitet
" Utføre ergoterapi i samsvar med samfunnets behov og ut fra fagets tradisjon
" Reflektere kritisk i daglig virksomhet og handle etisk og juridisk forsvarlig.
" Anvende relevante kunnskaper i møte med brukere og pårørende fra ulike kulturer
" Kunne rehabilitere for å gjenopprette tapte ferdigheter eller aktiviteter etter sykdom eller skade og arbeide for å fremme tilpasning til ny livssituasjon
" Kunne habilitere for å stimulere til læring og utvikling av aldersadekvate ferdigheter og aktiviteter
" Kunne vedlikeholde etablerte aktiviteter og ferdigheter hos mennesker med varige helseproblem
" Kunne behandle for å gjenopprette og bedre funksjoner som er grunnleggende for å utføre daglige aktiviteter
" Kunne forebygge sykdomsutvikling, ulykker og belastningslidelser og motvirke tilbakefall av sykdom
" Dokumentere, kvalitetssikre, evaluere og administrere eget arbeid, benytte relevant forskning og drive fagutvikling
" Gi situasjonstilpasset veiledning, undervisning og informasjon til brukere, pårørende, studenter og andre samarbeidspartnere.
" Ha innsikt i og handle i henhold til helsetjenestens oppbygging og oppgaver og det lovverk som styrer ergoterapeutens virksomhet
" Ha kunnskap om og bruke, andre aktuelle yrkesgruppers kompetanse i helse- og sosial sektoren og ha evne til å samarbeide med disse på tvers av faglige grenser og nivåer.

3 ORGANISERING OG STRUKTUR
Ergoterapeututdanningen er organisert som et fulltidsstudium over 3 år. Studiet veksler mellom teori og praksis. Rammeplanen fastsetter utdanningens innhold i hovedemner, delemner og fag. I fagplanen deles studiet inn i studieår og studieenheter som viser hva som vektlegges på hvert enkelt trinn i studiet. For hver ny studieenhet må studenten integrere kunnskap fra foregående enhet.

1. STUDIEÅR - Grunnlaget i ergoterapi - 60 sp
Studieenhet 1: Introduksjon til ergoterapi 17 sp
Felles innholdsdel 1* 10 sp
Studieenhet 2: Aktivitetsperspektivet i ergoterapi 13 sp
Studieenhet 3: Praksis 1: Forståelse av brukers aktivitetssituasjon 20 sp

2. STUDIEÅR - Ergoterapi fagutøvelse - 60 sp
Studieenhet 4: Ergoterapi ved psykososiale og somatiske helseproblemer 20 sp
Felles innholdsdel 2 * 10 sp
Studieenhet 5: Praksis 2: Tilrettelegging for aktivitet og deltakelse 15 sp
Studieenhet 6: Terapeutisk kompetanse 15 sp

3. STUDIEÅR - Fagfordypning og dyktiggjøring - 60 sp
Studieenhet 7: Praksis 3: Utøvelse av ergoterapi 20 sp
Studieenhet 8: Ergoterapi i samfunnet. Fagfordypning og dokumentasjon 30 sp
Felles innholdsdel 3* 10 sp

*Jf fagplan felles innholdsdel

Praksisstudier
En tredjedel av studiet gjennomføres som praksisstudier. De skal i hovedsak omfatte aktiv pasient-/brukerrettet arbeid. Veileder i praksisstudier er fortrinnsvis ergoterapeut. Praksisstudiene foregår i kommune-, institusjons- og privat helse- og sosialtjeneste i Nord-Norge. Det gjennomføres tre lengre praksisperioder:

1. studieår, 20 studiepoeng ( ca 12 uker ) i vårhalvåret
2. studieår, 15 studiepoeng ( ca 9 uker ) i vårhalvåret.
3. studieår, 20 studiepoeng ( ca 13 uker ) i høsthalvåret.

I tillegg gjennomføres kortere praksisperioder gjennom hele studiet: 3 uker i studieenhet 1, 2 uker i studieenhet 6 og 1 uke i studieenhet 8, totalt 6 uker.
Studentene skal ha praksis fra kommune- og institusjonshelsetjenesten.

4 ARBEIDSMÅTER- OG STUDIEFORMER
Utdanningen legger opp til at arbeids- og studieformene skal være i mest mulig i samsvar med ergoterapeuters yrkespraksis. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. Det legges vekt på læring og utvikling gjennom egenaktivitet. Praktisk, teoretisk og samhandlings-kompetanse er en forutsetning for å arbeide som ergoterapeut. Utdanningen har valgt problembasert læring (PBL) som pedagogisk plattform. Gjennom problemløsende undervisningsformer utfordres studentene gjennom hele studiet til å utvikle ferdigheter innen disse områdene. Det legges vekt på variasjon. Aktuelle undervisningsformer er: forelesning, seminar, temadag, ressurstilbud, ferdighetstrening, praksisstudier, skriftlige arbeider, selvstudier og gruppearbeid i faste grupper (basisgrupper). Studentene får individuell og gruppevis veiledning underveis i studiet.

Deltakelsen i basisgruppene og på seminarer er et grunnleggende element i studiet. Studentene har ansvar for egen læring gjennom innhenting av både teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. Dette innebærer å formulere egne læringsbehov og evaluere egne læringsmål. Studentene skal få erfaring med å formidle faglige emner både skriftlig og muntlig. De skal oppøve evnen til å vurdere eget og hverandres arbeid.

Ferdighetstrening og praksisstudier utgjør totalt 75 studiepoeng, hvorav 60 studiepoeng er ekstern praksis og 15 studiepoeng er ferdighetstrening i høgskolen. I ferdighetstreningen på høgskolen får studentene mulighet til å integrere teori og praksis, tanke og handling i praktisk trening i kartlegging og iverksetting av ergoterapeutiske tiltak på hverandre og brukere. Målet er at studentene skal oppøve grunnleggende ergoterapeutiske ferdigheter og skal oppleve og reflektere over relasjonelle og etiske utfordringer de vil møte når de skal ut i praksis og møte brukere.

I tillegg til ferdighetstrening i høgskolen, skal studentene ut i praksisfeltet og lære yrkesutøvelsen gjennom erfaring knyttet til arbeid med brukere og andre former for ergoterapeutisk virksomhet. Praksisstudiene knyttes til studier inne på høgskolen gjennom oppgaver og til kontakt mellom lærere og veiledere. Praksis er organisert i tre lengre praksisperioder fra 8 til 15 uker, samt noen kortere praksisperioder/dager. Studentene får her veiledning på sin utøvelse; i de lengre praksisperiodene veiledes studentene fortrinnsvis av ergoterapeut på praksisstedet. I alle praksisperiodene/praksisdagene har studentene en kontaktlærer inne på høgskolen som følger opp praksis. Praksisstudiet skal gi erfaring både fra kommune- og institusjonshelsetjenesten og omfatte ulike brukergrupper. Ekstern praksis er lagt til helsetjenesten i Nord-Norge. Studentene må påregne å reise i praksis. Det gis også muligheter til å avvikle en del av praksisen i utlandet. Nærmere retningslinjer for den enkelte praksis finnes i planen for den studieenhet hvor praksisen er plassert.

5 INNHOLD
Inndelingen av det faglige innhold følger studieårene. Hvert studieår er inndelt i ulike studieenheter. Innholdet i de ulike studieenhetene bygger på tidligere studieenheter.

1. STUDIEÅR - Grunnlaget i ergoterapi

Etter endt studieår skal studentene ha fått en grunnleggende forståelse for hva som er ergoterapifagets kjerneområde. De skal ha arbeidet med fagets teoretiske grunnlag og ha fått innblikk i ergoterapeutrollen i det norske samfunn og internasjonalt. Det innebærer at de har fått forståelse for hvordan helse- og sosialtjenesten i Norge er oppbygd og organisert. Studentene skal gjennom erfaring ha gjort sine første forberedelser til å kunne utøve terapeutrollen. Studentene skal gjennom hele året kontinuerlig evaluere egen læring og eget og medstudenters arbeid. De skal skaffe seg innblikk i forskningsprosessen gjennom gransking av fagartikler og gjennom egne skriftlige arbeid.

STUDIEENHET 1 - Introduksjon til ergoterapi
Etter denne studieenheten skal studenten kunne gjøre rede for de grunnleggende teoretiske, ideologiske og etiske elementer i ergoterapi. De skal kunne beskrive ulike oppgaver og arbeidsområder for ergoterapeuter. Det legges opp til at studentene skal arbeide med aktivitetsbegrepet i ergoterapifaget. Sammenhengen mellom menneske, aktivitet og miljø vektlegges. Ut fra dette belyses ulike begrep som helse, funksjonshemning og brukerperspektiv. Studentene skal ha tilegnet seg kunnskap om menneskekroppens fysiologiske og anatomiske oppbygging. De skal også ha tilegnet seg teoretisk og praktisk kunnskap om arbeid i grupper. De skal tilegne seg innsikt i forskningsprosessen gjennom å arbeide med valg av metoder og ved å se nærmere på forholdet mellom teori og empiri.

Felles innholdsdel - 1. studieår (se egen fagplan)

STUDIEENHET 2 - Aktivitetsperspektivet i ergoterapi
I denne studieenheten videreføres og utdypes aktivitetsperspektivet fra første studieenhet. Studentene skal integrere aktivitetsperspektivet i praktiske oppgaver i forhold til seg sjøl, medstudenter og brukere. De skal oppøve evnen til å observere og samtale med hverandre og brukere for å få en forståelse av hvordan ulike muligheter og begrensninger påvirkere ens utførelse og deltakelse i ulike aktivitetssammenhenger. De skal få et innblikk i hvordan ergoterapeuter resonnerer i praksis. Relasjonen mellom terapeut og bruker er i fokus. Studentene skal sette seg inn i hvilken konsekvens sykdom, skader og sosiale forhold kan ha på menneskets aktivitetsliv. De skal også tilegne seg kunnskap som belyser menneskets utvikling gjennom livsløpet.

STUDIEENHET 3 - Praksis 1 - Forståelse av brukers aktivitetssituasjon
I denne studieenheten foregår mesteparten av læringen i praksis hos ergoterapeut. Studentene skal ta aktiv del i praksisstedets virksomhet og får jevnlig veiledning av ergoterapeut. De skal med veiledning kunne bistå brukere i å definere sine aktivitetsproblemer og muligheter. De skal kunne dokumentere eget arbeid muntlig og skriftlig. De skal være opptatt av relasjonen til brukere og være oppmerksom på etiske dilemmaer i praktisk arbeid. Studentene skal kontinuerlig evaluere egen læring og eget arbeid i praksis.

2. STUDIEÅR - Ergoterapi fagutøvelse

Etter andre studieår skal studentene ha fått en inngående forståelse av ergoterapeutisk arbeid i forhold til personer med somatiske og psykososiale helseproblemer. De skal ha innsikt i det teoretiske grunnlag for å forstå slike problemer og de skal gjennom erfaring forstå hvordan disse innvirker på menneskers aktivitetsutførelse. De skal gjennom klinisk arbeid prøve ut ergoterapeutrollen og oppøve sin dyktighet i utøvelse av ergoterapi.

STUDIEENHET 4 - Ergoterapi ved psykososiale- og somatiske helseproblemer
Ved fullført studieenhet skal studenten kunne forklare anatomiske, fysiologiske, kognitive og emosjonelle endringer ved sykdom og skader. De skal videre kunne redegjøre for hvordan disse endringene kan få konsekvenser for menneskers deltakelse i og utførelse av aktiviteter. De skal kunne gjøre rede for ulike teorier og perspektiver som ergoterapeuter anvender for å forstå disse konsekvensene. Gjennom teoretisk kunnskap og praktisk øving skal studentene tilegne seg kompetanse til å anvende ulike former for kartlegging, vurdering og tiltak som ergoterapeuter anvender i forhold til barn, voksne og eldre. Studentene skal gjøre rede for hvilke tilbud som finnes innen helse/sosialtjeneste og skoleverk for den aktuelle brukergruppen, samt gjøre rede for ergoterapeutens arbeid og det lovgrunnlag som styrer disse tilbudene. Studentene skal resonnere over egen læring i forhold til utøvelse av ergoterapifaget. Studentene skal reflektere over ergoterapeutens oppgaver og rolle i et tverrfaglig samarbeid rundt personer med somatiske og psykososiale helseproblemer. Studentene skal granske forskningsresultater innen ergoterapi i temaer som berører denne studieenheten.

Felles innholdsdel - 2. studieår (se egen fagplan)

STUDIEENHET 5 - Praksis 2 - Tilrettelegging for aktivitet og deltakelse
Denne studieenheten forberedes og avsluttes inne på høgskolen, mens det meste av læringen foregår i praksis hos ergoterapeut. Studentene skal opparbeide seg erfaring i ergoterapeutrollen på praksisstedet gjennom å innhente relevant kunnskap, utvikle ferdigheter og reflektere over holdninger. Studentene skal under veiledning bistå brukere i å definere sine aktivitetsproblem og muligheter, og skal utarbeide og om mulig gjennomføre en relevant plan for ergoterapeutiske tiltak. Studentene skal under veiledning oppøve evne til selvstendig arbeid. De skal formidle og dokumentere eget arbeid skriftlig og muntlig. De skal gjøre rede for ergoterapeutens og andre faggruppers roller på praksisstedet. Studentene skal gjennom etisk refleksjon og kontakt med brukere og andre yrkesgrupper vise respekt for "den andre". Studentene skal ta ansvar for en kontinuerlig evaluering av egen læring og eget arbeid. Studentene skal bringe sine praksiserfaringer tilbake til høgskolen og medstudenter.

STUDIEENHET 6 - Aktivitet og deltakelse - terapeutisk kompetanse
Ved endt studieenhet skal studentene kunne gjøre rede for ulike teorier som ergoterapeuter anvender for å forstå menneskets aktivitetsmuligheter/problem ved psykososiale og sammensatte helseproblemer. De skal oppøve etisk bevissthet gjennom å reflektere over egne reaksjoner og betydning av sin terapeutiske væremåte i møtet med den andre. De skal ha en inkluderende holdning til brukere, pårørende og andre faggrupper i utøvelsen av ergoterapeutyrket. De skal kunne anvende gruppedynamiske prinsipper og utøve lederskap i grupper. Studentene skal granske forskningsresultater innen ergoterapi i temaer som berører denne studieenheten.

3. STUDIEÅR - Fagfordypning og dyktiggjøring

Etter endt studieår skal studentene beherske ergoterapeutiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger på en slik måte at de kvalifiserer til å jobbe som ergoterapeut. Dette betyr at de skal utvikle videre den kompetanse de har opparbeidet seg i de to foregående studieårene og de skal gjennom fordypning opparbeide seg inngående innsikt i ergoterapifaget. De skal utøve en kritisk holdning til ergoterapi og til egen utøvelse av faget.

STUDIEENHET 7 - Praksis 3 - Utøvelse av ergoterapi
Studieenheten foreberedes og avsluttes inne på høgskolen. Det meste av læringen foregår i praksis. Studenten skal jobbe relativt selvstendig i denne praksisperioden. Veileder kan også være en annen yrkesgruppe enn ergoterapeut, eller være ergoterapeut som ikke jobber på praksisstedet.
Studenten skal ta ansvar for å innhente aktuell kunnskap og utvikle den kompetanse ferdigheter som er nødvendig for å utøve ergoterapeutrollen på praksisstedet. Studentene skal beherske en ergoterapeutisk arbeidsprosess og skal vise dette gjennom at de i samarbeid med brukere vurderer og gjennomfører relevante tiltak på en kompetent og etisk god måte. I dette ligger også å evaluere de iverksatte tiltakene og egen kompetanse og holdninger i forhold til det arbeidet som er gjort.
Studentene skal ta initiativ til og gjennomføre samarbeid med andre yrkesgrupper. Studentene skal dokumentere eget arbeid skriftlig og muntlig. Dokumentasjon skal være i henhold til de retningslinjer og rutiner som finnes på praksisstedet.

STUDIEENHET 8 - Ergoterapi i samfunnet. Fagfordypning og dokumentasjon.

To ulike tema gjennomføres parallelt i denne studieenheten:

Ergoterapi i samfunnet
I dette tema skal studentene kombinere individuelle og miljørettede tiltak. De skal granske ergoterapeuters rolle i nærmiljø og samfunn. Fokus skal være på helsefremmende, forebyggende, habiliterende og rehabiliterende arbeid med individer og grupper ut fra et samfunnsperspektiv. Studentene skal oppøve sin kompetanse innen veiledning, tilrettelegging og administrasjon.
Studentene skal etter endt tema gjøre rede for statlige, lokale og individuelle planer i rehabiliteringsarbeid. Studentene skal forklare lovgrunnlag for og diskutere praksis i de tjenester hvor ergoterapeuter er aktuell yrkesgruppe.
Ved avsluttet tema skal studentene gjøre rede for hvordan helsefremmende og forebyggende arbeid er organisert og iverksatt i samfunnet. Studentene skal forklare planverk og lovgrunnlag for dette arbeidet. Studentene skal granske ergoterapeuters rolle og arbeidsoppgaver innen helsefremmende og forebyggende arbeid.

Fagfordypning og dokumentasjon
Studentene skal gjennomføre og formidle en fagfordypning som har relevans for ergoterapeuters virksomhet. Studentene skal gjøre rede for og anvende vitenskapsteori og vitenskapelige metoder som er relevante for å belyse det tema de velger å fordype seg i. De skal kjenne til aktuell / nåværende forskning innen ergoterapi og skal granske skriftlig dokumentasjon av slikt arbeid.
Studentene skal analysere ergoterapeuters dokumentasjon og rapportering av forskning og utviklingsarbeid og skal forme en kritisk og reflekterende holdning til ergoterapi og egen framtidig yrkesutøving.

Felles innholdsdel - 3. studieår (se egen fagplan)

6. VURDERING

6.1 Mål for vurderingen
Vurderingsordningene skal sikre at studenten har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for autorisasjon som ergoterapeut.
Underveis i studiet skal ulike vurderingsordninger bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læreprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne med sikte på fremtidig arbeid. Gjennom vurderingsordningene skal studentene dokumentere at de holder et tilfredsstillende faglig nivå, at de har nådd studiets mål, og bli stimulert til best mulig læring videre i studiet. Dette gjelder både vurderinger underveis og avsluttende vurderinger.

6.2 Passeringskrav
Dette er krav som studentene må oppfylle for å kunne følge normal studieprogresjon.
Praksisstudier og eksamener må gjennomføres og bestås i den rekkefølge som framgår av fagplanen (se pkt. 6.4 og 6.5). I tillegg gjelder:

" For å kunne gå ut i praksis første studieår må arbeidskrav i første semester være godkjent/gjennomført og eksamen knyttet til felles innholdsdel i første studieår være bestått.

" For å kunne starte med praksisstudier andre studieår må eksamen og praksis i første studieår være bestått.

" For å kunne starte praksisstudier tredje studieår må eksamen i tredje semester være bestått og arbeidskrav i tredje semester være godkjent. I tillegg må praksis i andre studieår være bestått.

6.3 Krav til studiedeltakelse
Det er krav om minimum 80% studiedeltakelse i praksisstudier. Alt fravær skal registreres av praksisveileder / faglærer. Fravær på inntil 20% kan godkjennes etter vurdering av veileder/faglærer i det enkelte tilfelle dersom studenten har vist god progresjon i praksisstudiene og for øvrig har vist aktiv studiedeltakelse. Fraværsprosenten regnes i forhold til arbeid på praksisstedet. Studentene plikter å melde alt fravær til praksisstedet og utdanningen snarest og hvis mulig før fraværet finner sted. Ved ikke dokumentert fravær på over 20% vurderes praksis til ikke bestått, og praksisperioden registreres som et forsøk. Studenter med fravær har ikke krav på særskilt tilrettelagte opplegg og må selv tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i læringsmålene.

6.4 Adgang til eksamen
Før studenten kan framstille seg til eksamen, må praksisstudier og spesifikke arbeidskrav i forkant av den aktuelle eksamen være bestått eller godkjent/gjennomført. I tillegg må alle forutgående eksamener være bestått.

Arbeidskravene kan være individuelle eller i gruppe. Dokumentasjon på oppfylte arbeidskrav legges i studentens læringsmappe.

Noen av arbeidskravene vurderes godkjent/ikke godkjent. Vurdering gjøres av faglærer. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer/veileder i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Andre arbeidskrav registreres som gjennomført og legges i studentens læringsmappe. Utvalgte arbeidskrav fra læringsmappen inngår som en del av mappeeksamen.

Beskrivelse av arbeidskrav og kriterier for vurdering av det enkelte arbeidskrav, finnes i studieheftet for den studieenhet arbeidskravet er lagt til.
Hver student har rett til 3 forsøk for å få arbeidskravene godkjent eller registrert som gjennomført uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjon.

Arbeidskrav - 1. studieår:

" Individuell skriftlig oppgave. Maks. 6 sider (Godkjent/ikke godkjent).
" Et muntlig framlegg av basisgruppearbeid på seminar med skriftlig notat fra framlegget. 2-3 sider. (Registreres som gjennomført).
" Skriftlig gruppeoppgave med opponering. Maks. 8 sider (Registreres som gjennomført).
" Et individuelt muntlig framlegg av gitt tema for medstudenter i basisgruppa med skriftlig notat. 2-3 sider (Registreres som gjennomført).
" Aktivitetsanalyse, individuell skriftlig notat (Registreres som gjennomført).
" Skriftlig individuelt notat fra analyse av artikkel. 2-3 sider (Registreres som gjennomført).
" En dokumentasjon av gjennomføring av ulike trinn i arbeidsprosessen. 2-3 sider (Registreres som gjennomført).

Arbeidskrav knyttet til praksis

" Studenten formulerer sine individuelle læringsmål for praksis i en skriftlig kontrakt (Godkjent/ikke godkjent).
" Litteratursøk. Ett skriftlig individuelt notat. 2-3 sider (Godkjent/ikke godkjent).
" En dokumentasjon på arbeid i praksis. 4 sider (Godkjent/ikke godkjent).
" Ett muntlig framlegg fra praksis for medstudenter (Godkjent/ikke godkjent).

Arbeidskrav 2. studieår

" Deltakelse på 4 seminarer i gruppe med
- Praktisk dokumentasjon av ferdighet
- Skriftlig gruppeoppgave med opponentskap - 10 sider
- Muntlig fremlegg av basisgruppens arbeid
- Muntlig fremlegg av basisgruppens arbeid
(Godkjent/ikkegodkjent)

" Gruppe på 2 studenter planlegger og gjennomfører 30 min undervisning for medstudenter med skriftlig notat 2-3 sider (Godkjent/ikke godkjent).

Arbeidskrav knyttet til praksis
" Skriftlig lærekontrakt (Godkjent/ikke godkjent).
" Dokumentasjon over eget arbeid i praksis, 2stk à 1-2 sider (Godkjent/ikke godkjent).
" Artikkelsøk, ett skriftlig individuell notat, 2-3 sider (Godkjent/ikke godkjent).
" Muntlig framlegg fra praksis for medstudenter (Godkjent/ikke godkjent).

Arbeidskrav knyttet til mappeeksamen
" En skriftlig gruppeoppgave på 5-8 sider (Registreres som gjennomført).
" En individuell skriftlig oppgave på 2-3 sider (Registreres som gjennomført).

Arbeidskrav 3. studieår:

" En grupperapport relatert til studieenhet 8 - 1-3 sider, gruppen vurderes som en enhet (Godkjent/ikke godkjent).
" Opponering på fordypningsoppgave (Godkjent/ikke godkjent).
" Deltakelse i gruppearbeid minimum 3 dager med (Godkjent/ikke godkjent).
- skriftlig rapport på maksimum 8 sider
- prosessrapport 2 - 3 sider

Arbeidskrav i praksis
" Skriftlig lærekontrakt (Godkjent/ikke godkjent).
" Skriftlig dokumentasjon eget arbeid i praksis, maks. 15 sider (Godkjent/ikke godkjent).
" Artikkelsøk, ett skriftlig individuelt notat, 2-3 sider (Godkjent/ikke godkjent).
" Individuelt muntlig framlegg fra praksis med skriftlig abstract, ½ side (Godkjent/ikke godkjent).

6.5 Vurdering av praksisstudiene

De lange veiledede praksisperiodene gir uttelling i form av studiepoeng på lik linje med eksamener. Praksisstudier vurderes til bestått / ikke bestått.

Første studieår: Studieenhet 3 20 studiepoeng
Andre studieår: Studieenhet 5 15 studiepoeng
Tredje studieår: Studieenhet 7 20 studiepoeng

Studentene må gjennomføre praksis til planlagt tid for å kunne følge normal studieprogresjon. Vurdering av studentens innsats og læringsprosess i praksisperiodene gjøres på grunnlag av studentens opptreden på praksisstedet og kvaliteten av det arbeidet studenten gjør i forhold til pasient/bruker, deres pårørende og andre samarbeidspartnere. Praksisveileder er ansvarlig for vurdering i dialog med studenten og i samråd med faglærer. Faglærer har ansvar for endelig vurdering av om studenten består praksis eller ikke.

I alle praksisperioder vurderes studenten i forhold til:
" Ergoterapeututdanningens mål og plan for den enkelte praksis.
" Godkjent individuell lærekontrakt for praksisperioden/studieenheten.
" Studentens gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav og avtalte arbeidsoppgaver på praksisstedet.

I tillegg til disse allmenne vurderingskriteriene, utarbeider utdanningen spesifikke vurderingskriterier for hver praksis med utgangspunkt i kriteriene i punkt 6.1. Disse kriteriene finnes i planen for den aktuelle studieenheten.

Vurdering i praksis gjøres kontinuerlig i det daglige arbeidet gjennom at studenten får veiledning på sitt arbeid. 2 ganger i løpet av praksis skal praksisveileder gjøre en formalisert vurdering av om studentens arbeid og innsats kan oppfylle kriteriene for bestått praksis. Denne vurderingen dokumenteres på eget skjema fra høgskolen.
Senest halvveis i praksis skal vurderingen synliggjøre studentens ressurser og hvilke utfordringer studenten skal jobbe videre med. Ved beskjed om fare for ikke bestått praksis, skal studenten få vite hva hun/han må endre på i siste del av praksisperioden for å kunne bestå praksis.

Ved slutten av praksis skal praksisveileder konkludere sin vurdering med en innstilling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksis. Studenten skal selv også skrive en vurdering av praksis og egen læring.

Dersom praksisveileder i løpet av praksis vurderer å innstille studenten til ikke bestått praksis skal høgskolen og studenten ha skriftlig melding om dette umiddelbart og senest 3 uker før avsluttet praksisperiode. Meldingen skal redegjøre for vurderingen og angi hvilke krav som stilles til studenten for at vedkommende skal kunne vurderes til bestått i praksis. Dersom slik melding kommer etter vurdering halvveis i praksis, skal følgende prosedyre følges:
a. Utdanningen innkaller til møte hvor studieleder, faglærer og studenten deltar.
b. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha kopi av, senest innen utgangen av tredje virkedag etter at møtet fant sted.

En student som ikke har fått skriftlig melding om inntilling til ikke bestått praksis, kan likevel få praksis vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det.

6.6 Eksamens- og praksisoversikt

1. studieår:
Samarbeid i helsetjenesten 10 studiepoeng
Innhold: Se fagplan felles innholdsdel
Eksamensform: Gruppeeksamen med felles og individuelle spørsmål til hvert tema.
Vurderingsuttrykk: Karakter A-F
Tidspunkt: November/desember

Forståelse av brukers aktivitetssituasjon - Praksis 1. studieår 20 studiepoeng
Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
Tidspunkt: Vårsemesteret

Grunnlaget i ergoterapi 30 studiepoeng
Innhold: Studieenhet 1 - 2: med hovedvekt på grunnlaget i ergoterapi
Eksamensform: Mappeeksamen med muntlig høring. Studenten velger ut 3 av arbeidskravene i 1. studieår som grunnlag. I tillegg velges et av faglærer. Det skal være minst et arbeidskrav fra hver studieenhet. I tillegg skrives et refleksjonsnotat på max 3 sider over egen læreprosess i løpet av året. Muntlig høring skjer med utgangspunkt i mål for studieenhetene og på grunnlag av de utvalgte arbeidskrav og refleksjonsnotatet.
Vurderingsuttrykk: Karakter A-F
Tidspunkt: Mai/juni

2. studieår:
Ergoterapi ved somatiske og psykososiale helseproblemer 20 studiepoeng
Innhold: Studieenhet 4 med vekt på medisinske og naturvitenskapelige emner, samt teorier, modeller og utøvelse i ergoterapi.
Eksamensform: Individuell skriftlig skoleeksamen - 6 timer
Vurderingsuttrykk: Karakter A-F
Tidspunkt: Desember

Refleksjon over praksis 10 studiepoeng
Innhold: Se fagplan felles innholdsdel
Eksamensform: Gruppeeksamen med felles og individuelle spørsmål.
Vurderingsuttrykk: Karakter A-F
Tidspunkt: Januar/februar

Tilrettelegging for aktivitet og deltakelse - Praksis 2. studieår 15 studiepoeng
Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
Tidspunkt: Vårsemesteret

Aktivitet og deltakelse - Terapeutisk kompetanse 15 studiepoeng
Innhold Studieenhet 6, med vekt på fundament og utøvelse av ergoterapi ved sammensatte helseproblemer
Eksamensform: Individuell muntlig høring (mappeeskamen) basert på arbeidskrav. Ved ikke bestått må studenten framstille seg til ny muntlig høring.
Vurderingsuttrykk: Karakter A-F
Tidspunkt: Mai/juni

3. studieår:
Utøvelse av ergoterapi - Praksis 3. studieår 20 studiepoeng
Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
Tidspunkt: Høstsemesteret

Ergoterapiutøvelse i samfunnet 15 studiepoeng
Innhold: Studieenhet 7 og 8 med vekt på ergoterapeutens rolle og arbeid i et samfunnsperspektiv.
Eksamensform: Individuell muntlig høring basert på arbeidskrav (Gruppearbeid over 3 dager med rapport og prosessrapport). Ved ikke bestått må studenten framstille seg til ny muntlig eksaminasjon.
Vurderingsuttrykk: Karakter A - F
Tidspunkt: Februar/april - 3. studieår
Fagfordypning 25 studiepoeng
Innhold: Studieenhet 8, med hovedvekt på fundament, utvikling og utøvelse av ergoterapi. Inkl. felles innholdsdel 3. studieår
Eksamensform: Skriftlig gruppebesvarelse med individuell muntlig høring. Skriftlig del må være bestått før studenten kan framstille seg til muntlig høring. Endelig karakter fastsettes etter muntlig. Ved ikke bestått etter muntlig må hele eksamen gjennomføres på nytt.
Vurderingsuttrykk: Karakter A - F
Tidspunkt: Mai/juni - 3. studieår

6.7 Vurderingsuttrykk
Ved vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved praksisstudier benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått.

Beskrivelse av vurderingsuttrykket bestått/ikke-bestått
I forbindelse med praksis er bestått å forstå som uttrykk for tilfredsstillelse av minimumskrav knyttet til den enkelte praksisperiode.

Beskrivelse av vurderingskriterier for bokstavkarakterer - A-F:

Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en særdeles betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde.
B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde.
C God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske fordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forståelse for viktige elementer i faget og dets ansvarsområde.
D Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende kunnskaper forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde.
E Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde.
F Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde.

I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere.

6.6.1 Utdypende vurderingskriterier
Nedenfor følger kriterier som studentene vurderes ut fra i løpet av studiet. Hvilke kriterier som kommer til anvendelse til hvilken tid og på hvilket nivå de anvendes, vil framgå av de veiledninger for vurdering som utarbeides i de ulike studieenheter. (eks. mål for studieenhet, kriterier for arbeidskrav, vurderingskriterier for praksis, vurderingskriterier/sensorveiledning for eksamen ).

1. Ergoterapifaglig forankret
2. Viser faglig innsikt
3. Ulike fag / fagområder belyses
4. Integrerer teori og praksis
5. Reflekterer over stoff / situasjon
6. Reflekterer over egen og andres meninger / praksis / erfaringer / kunnskap
7. Stiller kritiske spørsmål
8. Kritisk vurdering av tema
9. Er presis og nøyaktig
10. Er kreativ og skapende
11. Viser evne til systematisk tenkning
12. Viser forståelse for ulike syn og innfallsvinkler
13. Fremmer og argumenterer for egne meninger
14. Dokumenterer forståelse av sentrale begreper og teori
15. Gir konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
16. Vekker interesse og motivasjon hos mottaker
17. Analyserer, tolker og vurderer på bakgrunn av faglige vurderinger
18. Bruker pensumlitteratur aktivt
19. Bruker forskningsbasert litteratur
20. Viser selvstendighet
21. Viser evne til samarbeid
22. Er aktiv og deltakende
23. Kan foreta valg og beslutninger
24. Viser et godt håndlag i praktisk arbeide
25. Viser respekt for brukere, pårørende og samarbeidspartnere

7. PENSUM
Studentene skal levere inn og få godkjent pensumlister for hvert studieår. Pensumlistene må bygges opp i tråd med målsettingene for hvert enkelt studieår og skal ha et omfang på 3000 sider pr studieår. De samme sidene kan ikke settes opp flere ganger.

Faglærer/veileder godkjenner pensumlistene. Dersom pensumlistene ikke blir godkjent må studentene utarbeide ny liste før studieårets slutt / eksamen.

Kjernelitteratur skal utgjøre 5200 sider i løpet av studiet og selvvalgt ressursliste skal være på 3800 sider.
Norske og utenlandske artikler skal være med i pensum.

Pensum 1. studieår: 2200 sider kjernelitteratur, 800 sider selvvalgt litteratur
Pensum 2. studieår: 1700 sider kjernelitteratur, 1300 sider selvvalgt litteratur
Pensum 3. studieår: 1300 sider kjernelitteratur, 1700 sider selvvalgt pensum