Praksisbrev fra Afrika

Hei alle sammen!

Nå har vi vært her i Moshi by, i Tanzania i 7 uker. Vi er alle enige om at det har gått utrolig fort. Og nå har vi bare 4 uker igjen. Det første som møtte oss når vi kom, var kultursjokk! Afrika er ganske så annerledes enn Norge. Bare det å bli hilst på av alle du møter, liten som stor, er en opplevelse. Som sagt er alle veldig vennlige og alle ønsker oss velkommen hvor enn vi er. Det er vanskelig å sette ord på de kulturelle forskjellene, det må bare oppleves!

De to første ukene tilbrakte vi på Swahili kurs. For det må vi jo ”kunne” når vi skal jobbe med pasienter på sykehuset, for de fleste kan ikke engelsk. Men alle ansatte på sykehuset, snakker engelsk. Det er vanskelig å lære et helt nytt språk som du aldri har hørt før, og på så kort tid. Så det er en stor utfordring i det å kunne kommunisere med pasientene.

Sykehuset vi jobber på, har like mange sengeplasser (ca 450) som UNN. Vi tre er på forskjellige avdelinger, som ergoterapi avdelingen er knyttet til. Solveig er på den medisinske avdelingen, som blant annet har slag pasienter og pasienter med nevrologiske sykdommer. Anniken er på barne- og brannskade- avdelingen. Mens Anne er på ryggmargskade avdelingen. Det er bare tre ergoterapeuter + en med halv stilling, som jobber på sykehuset (og 18 stk i hele Tanzania). Så det er nok å gjøre…

Mye er annerledes når man tenker på systemet de har på sykehuset og måten de jobber på. Så hver dag går vi hjem med mange nye opplevelser og inntrykk.

Dette var bare kort om hvordan vi har det og hvor vi jobber. Vi vil også hilse til alle dere der hjemme i Norge. Håper alle har en fin praksis. Det skal bli artig å møte dere igjen. Når vi kommer hjem, har vi faktisk ikke sett klassen på 5 måneder…

Anne Gerd Eira
Solveig Mørk
Annikken Bogstrand
Kull 2002