Praksis på Nasjonalt senter for telemedisin (NST).

Hva er telemedisin?

Telemedisinske tjenester kan bidra til:

• Å effektivisere spesialisthelsetjenesten, samt å gjøre den lettere tilgjengelig lokalt.
• Å gi pasienten raskere behandling.
• Å gjøre helsetjenester tilgjengelig i pasientens hjem.

Mulighetene innen telemedisin er mange og brukergruppene svært ulike. En ny telemedisinsk løsning kan for eksempel gjøre hverdagen lettere for barn med diabetes og deres familier. Ved hjelp av enkelt utstyr kan foreldre få oversendt blodsukkermålinger fra barnet til sin mobiltelefon. Telemedisin kan også gjøre det lettere for pasienter å kontakte sin fastlege over internett, eller bidra til overføring av et barns hjertelyd via e-post fra kommunelege til spesialist for vurdering.

Et felles fysisk klasserom er ikke lenger en forutsetning for undervisning og videreutdanning. Ved hjelp av videokonferanse kan studenter følge undervisning via internett eller fra et lokalt studio. Et fagnett kan knytte medisinske profesjoner sammen via et intranett. Nettet er tilpasset ulike profesjoners behov for kommunikasjon. 

Se www.telemed.no hvis du vil vite mer.

Alle som jobber på NST er nettopp flyttet inn i nye lokaler i forskningsparken. Jeg har i den forbindelse arbeidet med en interaktiv websie som omhandler ergonomi i forhold til arbeid ved dataskjerm. Siden skal publiseres på NST sitt Intranett, jeg har sendt ut oppfordring til alle ansatte om å ta kontakt med meg for en ergonomisk vurdering av deres arbeidsplass. Se hva jeg har laget her.

Jeg har også deltatt i utformingen av et utstillingsareal på NST i nye lokalene ved Forskningsparken. Formålet med utstillingsområdet er å gi NST et sted for å engasjere ansatte og besøkende til diskusjon og tanker om telemedisin, området skal informere om pågående prosjekter og aktiviteter, nye ideer skal forundre og stimulere. En god utstilling skal også gi folk mulighet til å reagere og komme med tilbakemeldinger. Jeg vil her få mulighet til å komme med mine ideer og råd ut fra et brukersentrert syn.

I forbindelse med metodefagsoppgaven har jeg kontakt med en bruker som har diagnosen Dystrophia myotonica. En progredierende muskelsykdom, som svekker musklene sakte men sikkert. Han bor i en leilighet med en del Smarthus løsninger. Det blir ikke til at oppgaven handler om smarthus men om energisparing og opplæring i data. Hvorfor skal en ergoterapeut lære en bruker om data. I hans situasjon vil han kunne utføre mange viktige oppgaver via PC, som for eksempel bruke nettbank, bestille bøker, filmer, cd, holde kontakt med venner via e-post og chat. Enkelte legekontor har også muligheter for å kommunisere med e-post, og i fremtiden vil det kunne være direkte kontakt mellom pasient og lege.

Hva er Smarthus?

Smarthus gir muligheter til integrasjon av følgende løsninger.

•  Energi ( f.eks automatisk styring av lys og varme)

•  Sikkerhet ( f.eks sikkerhetsalarmer og varsling)

•  Kommunikasjon ( f.eks kobling mot telekommunikasjon)

•  Underholdning ( f.eks TV, video, CD spiller

•  Omgivielseskontroll (f.eks automatisk styring av vinduer, dører osv)

De fleste av disse funksjonene har lenge vært tilgjengelig som konvensjonelle enkeltløsninger. Teknologien som inngår i smarthus representerer derfor ikke noe revolusjonerende nytt. Det unike med smarthus, sett i forhold til mer konvensjonell installasjon, er selve integrasjonen av teknologien. Denne integrasjonen muliggjør en helt annen fleksibilitet og funksjonalitet enn ved bruk av konvensjonelle løsninger. Smarthusets kommunikasjon med omverdenen er vesentlig.

Smarthus kan installeres i alle typer boliger og institusjoner. Best utnyttes av teknologien oppnår man når boligen har livsløpstandard, eller er bygget basert på universell utforming.

Eirunn Lyngmo
Kull 2002

Oktober 2004